Betatesting for Bokklubben

Jeg er en av de heldige som har blitt trukket ut til å drive med betatesting av bokklubbens løsning for salg av ebøker. Vi skal forsøke å kjøpe, laste ned og lese. Noen har fått lesebrett fra Sony til å teste på, mens jeg deltar og bruker lesebrettet mitt - Cybook gen 3 - som jeg har fra før.

Denne testingen skulle imidlertid vise seg å ikke bli lett. Som jeg har fortalt før har jeg altså kjøpt lesebrett tidligere. Cybook 3 gen som er handlet gjennom digitalbok.no. Til nå har dette vært en ubetinget flott opplevelse. Jeg var spent på hvordan det ville gå i kommunikasjonen med Adobe-programvarene og lesebrettet mitt. Og hvordan skal jeg si det? foreløpig virker det ikke i det hele tatt.

Først forsøkte jeg med en gratisbok – og det gikk greit. Den var bare å dra inn i lesebrettet og begynne å lese.Når jeg nå har handlet bøker fra bokklubben så ble det vanskeligere. Jeg har forsøkt å følge alle bruksanvisninger som tenkes kan, men klarer ikke å få overført bøkene over på noe vis. Har også forsøkt å dra bøkene inn i mobipocket-programmet, men ikke overraskende: det virker ikke. Nå har jeg da altså seks bøker kjøpt fra bokklubben som jeg bare kan lese på pc – foreløpig. Jeg har kontakten digitalbok.no for å få hjelp. så får vi se.

I mellomtiden har jeg da forsøkt å se på bøkene på pc’n min. Den jeg bruker nå er en mini-pc fra Acer – leseopplevelsen blir da i beste fall til å leve med. Det oppleves som vankselig å finne riktig størrelse på tekst i forhold til skjerm som gjør at det oppleves som ok. Kanskje er dette mye bede på en større pc med større skjerm.

Likevel må jeg jo si at dette gjør innledningen på denne testingen litt kjedeligere enn håpet. Men jeg gir ikke opp og skal fortsette å prøve ut de ulike elementene innenfor testen.

Er du interessert i å følge med på hva som skjer i testingen kan du følge dette her.

Spennende prosjekt i Rogaland.

I dag fikk jeg pressemelding fra forlaget Tiden som kan fortelle om et spennende prosjekt som har gått tidligere, men som jeg ikke har hørt om før. I september skal hele Rogaland fylke lese Einar O. Risas M. Kanne & Søn 1892-1922.

Boken, som er den første i kvartetten om familien Kanne og Stavanger by, vil dermed bli trykket opp og distribuert gratis til fylkets innbyggere. Hittil er det kommet to bøker i serien, den tredje skal etter planen komme i september 2010.

- Jeg er jo midt inne i skrivingen av bind 3 og har stengt verden ute, men skal jeg bli forstyrret, er dette absolutt en god forstyrrelse. Og det blir jo en kjempesvær lesesirkel når Stavanger og Rogaland skal ta fatt på boken i september, sier en glad Einar O. Risa.

Prosjektet "hele byen leser" ble første gang gjennomført i 2008. Det som opprinnelig gjaldt Stavanger by er siden utvidet til å gjelde hele Rogaland fylke, og det er nå et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune, Næringsforeningen i Stavanger-regionen, LO i Stavanger, SR-bank og Kulturhuset Sølvberget.

Risa står bak en rekke romaner tidligere.

Dette høres etter min mening ut til å være et godt forsøk på å spre litteratur ut til folket. Spennende å lese om.

Bildet er hentet fra tiden.no

Min kamp - kanskje som film

Kjapt innom bare for å linke deg til det som naturligvis måtte komme; Blir det film av Min kamp? Mer om dette å lese hos Dagbladet.no.

Leselyst, leseplikt - og Knausgård

Jeg hadde virkelig tenkt å vente med å skrive om Karl Ove Knaustgård og hans store prosjekt Min Kamp til jeg selv hadde begynt å lese bind 1. Men nå klarer jeg likevel ikke å la være. Dette skyldes først og fremst at jeg mener alle burde få med seg Kjetil Rolness sin lettere hysteriske og underfundige kommentar om Knausgård-hysteriet. Du finner den hos Dagbladet. Det er vanskelig å ikke la seg rive med av alt som sies, skrives og diskuteres rundt Knausgård og hans prosjekt. Jeg gleder meg fortsatt til å lese bøkene hans, men nå begynner jeg å få en følelse av at jeg som litteraturinteressert må lese den. Man kan jo fort føle seg helt utenfor om man ikke gjør det. Så når jeg er ferdig med Victoria Heslops bok Øya, så blir det nok "Knausing" på meg også (som Rolness ville sagt).

Men, for oss som ikke har tatt til på lesingen av Min kamp enda, så kan det altså nå på grunn av alle skriveriene, all synsingen og alle diskusjonene, bli oppleves slik at det er plikten og ikke lysten som vil drive noen til å begynne på verket. For egen del er det fortsatt slik at jeg virkelig gleder meg til å begynne. For i seg selv er prosjektet til Knausgård så stort og spennende at jeg bare må lese det. I det følgende kommer noen linker til ulike saker som har stått i mediene ang. Knausgård og hans prosjekt:

Mitt liv som romanfigur

Oppsummering av debatten i Aftenposten

Fra Vårt Land

Google-søk på: Karl Ove Knausgård Min Kamp

Så kan du jo selv velge om du vil lese bøkene til Knausgård, eller om du nøyer deg med å følge debatten i avsier, radio og tv. Uansett så mener jeg vi må kunne si at Karl Ove Knausgård har begått et vitkig verk når man ser hvor mye det bringer med seg av diskusjoner om litteratur, litterære grep, nyskapning, etikk etc. etc. Selv om jeg får mer og mer følelsen av at jeg bør lese Min Kamp, så er det fortsatt leselysten og ikke leseplikten som driver meg til å ta til på Knausgårds store verk.

Sirkelens ende av Tom Egeland

Sirkelens ende er den første av Tom Egelands bøker om Bjørn Beltø - og den tredje og siste av dem jeg har fått lest. Jeg begynte med bok nr. 2 - Paktens voktere -, fortsatte med Lucifers evangelium og har altså nå kommet i havn med bok nr. 1. For å skyve enhver tvil til side med en gang: Paktens voktere er og blir min favoritt av de tre. Men Sirkelens ende har også sine svært sterke sider - etter min mening.

For det er ikke vanskelig å kose seg med denne boken. Kanskje først og fremst fordi dette er så mye mer en enn vanlig spenningsbok. Når jeg har lest alle tre bøkene som (til nå) har kommet om arkeologen Bjørn Beltø, så ser jeg tydelig at jeg burde ha begynt med Sirkelens ende og så fortsatt med de to kommende utgavene. Ikke fordi det er viktig for forståelsen og innlevelsen i plottene i de to neste bøkene, men rett og slett fordi hovedpersonens fortelling om seg selv og sitt liv, fortelles parallelt med plottene i de tre bøkene. Og det er innblikkene i Beltøs liv og problemer som er med på å gjøre dette til en historie i utvikling. Ikke dermed sagt at det ikke er driv i plottet. For det er det nemlig.

Kanskje har tematikken vært lest før: En liten mann dras inn i de stores kretser, problemer og hemmeligheter. Grepene som er tatt for å fortelle dette er imidlertid friske. Dette er et tema som er skrevet ut i det vide og det brede andre steder - ikke minst med tanke på parallellene til Dan Browns daVinci-koden. Grepet om at noen arkeologiske funn kan rokke ved hele vår oppfatning av Jesus er en aldri så liten genistrek. Det er nemlig med på å gi en ellers litt vanlig tematikk ekstra glød og trøkk. For dere som ikke har lest boken for lenge siden, skal jeg la være å røpe mer av selve handlingen her.

Alt i alt er dette en god spenningsbok, med ekstra driv rundt de arkeologiske funnene og hemmelighetene. Nøstingnen i Bjørn Beltøs tidligere liv, fungerer også som å gi ekstra dybde til historien. Likevel savner jeg noe når det hele skal avsluttes. Kanskje skulle ønske at det var litt mer fart og spenning helt til siste slutt som det var i Paktens voktere? Uansett: En god spenningsbok er det Egeland har levert i Sirkelens ende.

Bildet av Sirkelens ende er hentet fra tomegeland.com