Bokhylla - egentlig ganske trist

I går ble jeg gjort oppmerksom på Nasjonalbibliotekets bokhylla.no. Det var noen uttalelser fra forfatter Erik Newth som vekket min interesse. I Dagbladet har han uttalt seg svært kritisk til hele opplegget.

Etter å ha lest intervjuet med Neth ble jeg selvsagt nysgjerrig og gikk inn på www.bokhylla.no. På disse sidene skal Nasjonalbiblioteket gjøre tilgjengelig mye litteratur for oss. Noe vil bare være mulig å lese på skjermen, mens noe også skal være nedlastbart. Dessverre kan jeg ikke si at jeg ble veldig imponert.

For det første er sidene i seg selv ganske triste. Dette hadde imidlertid ikke vært så vanskelig å forholde seg til, dersom selve innholdet man er på jakt etter hadde hatt en god presentasjon. Slik er det dessverre ikke. Jeg søkte på Ibsen i databasen. Naturlig nok fikk jeg mange treff. Jeg valgte å gå inn på Henry Notakers bok Til bords med Ibsen. Dette er en flott bok med bilder, oppskrifter og historier. Altså noe som virkelig skal kunne nytes.

Men den presenstasjonen Nasjonabiblioteket har gitt dette stoffet er rett og slett trist. Som en slags dårlig animert sekvens fra et veldig gammel dataspill, kan jeg bla i boken. Det hele er stivt og trist. Så legger jeg merke til at jeg har valgt å se boken i lav kvalitet. Håpet stiger og jeg forsøker å gå til visning i høy kvalitet. Det var ikke store forskjellen utover at jeg nå ikke fikk sett hele bokoppslaget på siden i netteleseren min. Teksten er fortsatt svært vanskelig å lese og følelesen av at Nasjonslbiblioteket her har gjort dette altfor kjapt og lite gjennomtenkt bare stiger.

Dersom tanken er at man folk skal begynne å bruke dette til å lese norsk litteratur på nettet, må Nasjonalbiblioteket gjøre noe drastisk med bokhylla.no. Nettstedet og lesingen fremstår som svært udynamisk, lite lesevennlig og gammeldags.

For meg, som allerede er over i den "nye" digitale leserverdenen med eBøker og lesebrett, blir kontrasten mellom det gode og det dårlige her veldig stor. På leserbrettet mitt opplever jeg lesingen som dynamsik, behagelig og flytende. Nasjonalbiblioteket har klart å gjøre det stikk motsatte med sitt nettsted. Min opplevelse etter å ha besøkt bokhylla.no er at dette ikke er noe for meg. De klarer ikke å tilfredsstille noen av de behovene jeg har i forhold til å skulle gå ut og lese norsk litteratur på nettet. Dessverre.

Derfor gir jeg min fulle støtte til Erik Newth og hans kritikk av bokhylla.no. Her burde man rett og slett stoppe det hele og tenke gjennom en gang til hva man faktisk vil med dette nettstedet. Hvem retter man seg mot? Hva vil man oppnå? Og ikke minst: Hvordan får vi det til?

Lykke til til bokhylla.no - det trenger de!

Elektronisk bokhøst i Norge

For de av oss som har tatt steget over til lesing av eBøker, eller for de som har lyst til dette, vil høsten 2009 bli spennende. Som du kan lese mer om hos NRK, får vi endelig et digitalt bokmarked i Norge. Når høsten kommer vil norske forlag tilby nye bøker til digital nedlasting. I november lanseres et felles digitalt boklager som 150 forlag og bokhandlere samarbeider om.

Jeg tilhører den gruppen mennesker som har fått meg såkalt lesebrett for å lese digitale bøker på. Jeg stortrives med denne, og har tidligere på leselysten.com skrevet om mine foreløpige erfaringer med denne. Utvalget av norsk litteratur er foreløpig svært begrenset. Det handler først og fremst om eldre utgivelser, mens f. eks. Tikken Manus sin bok, som kom ut tidligere i vår, kom veldig kjapt som eBok. Det var et godt tegn. Stort sett har jeg til nå kjøpt engelsk litteratur på engelsk - det er det stort utvalg og gode priser. Samtidig finnes det store mengder av gratis-klassikere på engelsk, fransk etc.

Nå står vi altså foran det som kan bli en revolusjon, men som kanskje bare blir en flopp. Når de norske forlagene begynner med å legge ut nye bøker for salg som nedlastbare utgaver, vil salget trolig ligge på promille-nivå. I USA har salget av eBøker steget kraftig og fort. I 2008 skal det ha blitt solgt 750 millioner eBøker i USA ifølge NRK. Så gjenstår det å se hvor godt salget blir i Norge.

Direktør i De Norske Bokklubbene, Kristenn Einarsson, sier til NRK at han tror utvalget vil bli godt allerede fra høsten. Hans håp er at alle nyutgitte norske bøker være tilgjengelige som e-bok allerede fra høsten av. Dessuten at minst 1000 tidligere utgivelser ligger klar. Om ett års tid bør 10.000 e-bøker være tilgjengelige på norsk, sier Einarsson til NRK.

En ting er tilgangen. Noe helt annet er prisen. Og det blir vel det store spørsmålet det da: Hvor mye kommer de norske eBøkene til å koste? Mange argumenterer for at prisen på de elektroniske bøkene må bli lavere enn en vanlig trykket utgave. Jeg tror den må være det for at folk skal begynne å kjøpe disse. For meg er eBøker et godt alternativ fordi jeg liker å kunne ha med meg bøkene overalt (gjerne flere om gangen) og fordi jeg ikke har så mye bokhylleplass i hjemmet. Slik sett er eboka først og fremst et praktisk alternativ til vanlige bøker. Hadde jeg hatt all den plassen jeg ville til bøker hjemme, ville nok den vanlige boken fortsatt vært dominerende. Det er noe spesielt med bøker, følelsen av å bla, lukten etc. Disse tingene blir borte med elektroniske bøker. Til gjengjeld får du muligheten til å ha med deg en hel bokhylle i sekken eller veska. Med leserbrettene som er utviklet (googles kindl og Bokeens CyBook f. eks.) er det blitt behagelig å lese elektroniske bøker. Det vil selvfølgelig også være et alternativ å lese bøkene på pc'en. Litt mer slitsomt for øyne og hode, men man slipper i hvertfall å investere i et dyrt lesebrett.

Så var det prisen da. Det er nok mange av oss som tenker at distribusjonen av eBøker må jo bli mye billigere ettersom man slipper å trykke bøkene. Dette i seg selv vil nok være viktig for forlagene å tenke på når de skal prissette sine elektroniske utgivelser. At elektroniske bøker skal selges til samme pris som en trykket utgave og med mindre kostnader knyttet til produksjon og distribusjon, vil nok fort bli sett på som grådighet. Prisen på eBøker i Norge burde etter min mening ligge et lite hakk under de tradisjonelle utgivelsene.

Jeg gleder meg til høsten og er spent på om eBoka blir en suksess i Norge. Jeg er allerede blitt en digital leser og trives godt med det. Flere vil vi nok bli som går rundt med vårt lille brett i stedet for å bla i tunge bøker. Men blir vi mange...?

Løvekvinnen av Erik Fosnes Hansen

Helt siden jeg for mange år siden leste Salmer ved reisens slutt av Erik Fosnes Hansen, har jeg vært betatt av hans vakre språk. Språket til Fosnes Hansen er fremdeles kanskje noe av det vakreste som finnet i vår litterære verden. Salmer ved reisens slutt var også en sterk og god historie.

I boken Beretninger om beskyttelse var det melodiøse, rytmiske og vakre språket kanskje det aller beste med hele boken. De ulike historiene han her spinner sammen, hadde etter min mening varierende kvalitet som fortellinger. Likevel var det en bok jeg nøt i fulle drag. 

Etterhvert som jeg har lest en del bøker, har jeg kommet til følgende erkjennelse: Noen bøker har en så god historie at jeg aldri begynner å feste meg ved selve språket som enkeltstående element i fortellerkunsten. Noen ganger er både historien og språket så godt at det hele dras opp til ekstra store høyder. Og noen ganger er det egentlig bare språket som funker og historien er rett og slett ikke så veldig bra i det hele tatt, men jeg fortsetter å lese fordi språket faktisk er så veldig bra.

Løvekvinnen er i så må interessant for meg på mange måter. Erik Fosnes Hansen har i og for seg skrevet en god historie. Og jeg tror jeg liker boken godt... Men som du sikkert har forstått allerede så er det noe som skurrer her. I hvert fall etter min mening.

Poleringen er problemet. Når jeg leser Løvekvinnen så er språket så perfekt hele tiden at det faktisk ender opp med å bli en distraksjon. I stedet for at språkets eleganse og rytme bærer historien fremover og beriker dens liv, blir jeg denne gangen sittende å tenke på hvor mye Hansen har jobbet med språket. Det blir dessverre forstyrrende etterhvert som historien skrider frem.

Men la det ogs åvære sagt: Erik Fosnes Hansen skriver godt. Historien om Eva Arktander som blir født med kroppen dekket av hår og de utfordringene det gir henne i livet, er absolutt lesverdig. Jeg er glad jeg har lest boken og den er et god skildring av hvordan mennesker og samfunn møter annerledeshet. Likevel sitter jeg igjen med følelsen av at Hansen ikke har lyst til å fortelle meg en historie. Han har lyst til å vise meg hvor flink han er til å skrive. Og mangelen på fortellerglede er det som dessverre gjør at dette ikke blir noen innertier.

 

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no

eBooks - et godt alternativ til "vanlige" bøker?

Til min 35 årsdag i mars var jeg så heldig å få akkurat det jeg ønsket meg - en Cyook DeLuxe. Dette er rett og slett en elektronisk bok á la Googles Kindl-lesebrertt.

Nå er jeg igang med min tredje bok på denne leseren og jeg har vanskelig fo rå skjule min begeistring. Jeg hadde aldri prøvd eller sett en slik før jeg fikk den i hendene. Leseopplevelsen av å lese på denne er nærmest optimal. Selvfølgelig mangler følelsen av papiret og lyden når du blar eller fører fingeren over papiret. Men dette er jo noe man bevisst velger bort dersom man går over til å lese på en elektronisk bok som dette. Uansett: I forhold til hva man faktisk får av lesbarhet og plassbesparing er jeg mektig imponert.

CyBook'en min er kjøpt fra digitalbok.no. Den kommer med noen hele bøker og noen demo-utgaver (på engelsk og fransk) slik at du kan begynne med en gang du har ladet batteriet. Og batteriet er i seg selv noe å skryte av. Dette lesebrettet bruker nesten ikke batteri i det hele tatt. Jeg har brukt min bok mye og ladet den svært få ganger på den tiden jeg har hatt den. (I tillegg kommer den med et ekstra batteri). Når du vil ha nye bøker kan du enten kjøpe fra et romslig antall med bokhandler på nett som har et romslig utvalg av særlig engelskspråklig litteratur. Digitalbok.no har etter hvert fått litt utvalg, men det er trolig først til høsten at norske eBøker vil komme for alvor.

Mobipocket Reader er en gratis programvare som gjør at du kan lese bøkene på pc og/eller lesebrett. Mobipocket har også lagt unn en "haug" med gamle, bøker (noen klassikere) som er helt gratis å laste ned. Når de så er på maskinen, er det enkelt å sende bøkene til lesebrettet via usb-kabelen og så er du klar. En gigantisk bokhylle du kan fylle i et lesebrett som nesten får plass i toalettmappen.

Kommer jeg ikke til å lese vanlige bøker lenger? Å jo!! Men med lite plass i bokhylla og forhåpentligvis større og større utvalgt både på engelsk og norsk litteratur, vil nok CyBook'en min være en gadget som faktisk vil vare og som faktisk vil bli brukt!

Bildet er av en CyBook DeLuxe.
Bildet er hentet fra produsenten Bookeen's hjemmeside.

Saras nøkkel av Tatiana de Rosnay

Saras nøkkel tar for seg en dyster del av Frankrikes krigshistorie. Historien starter i Paris i 1942. Den ti år gamle jødisk jenta Sara, gjemmer sin yngre bror i et skap like før familien arresteres av det franske politiet i den beryktede oppsamlingen av jøder som siden er blitt kjent som Vél d’Hiv. Hun låser skapdøren og legger nøkkelen i lommen, overbevist om at hun vil være tilbake om noen timer. Men timene blir døgn, og Saras desperasjon vokser …

Dette danner opptakten til en roman som omhandler to historier. På den ene siden følger vi Sara og hennes familie gjennom Vél d'Hiv og dagene som følger etter oppsamlingen. Parallelt med denne følger vi den amerikanske journalisten Julia Jarmond, som får i oppdrag å skrive om Vél d'Hiv i forbindelse med sekstiårsmarkeringen for hendelsene i Paris. Gjennom sine undersøkelser rundt denne mørke dagen i 1942 kommer Julia over Saras historie...

Det er forferdelige ting som skildres i Saras historie. Boken er et kraftig og balansert oppgjør med Frankrikes kanskje mørkeste krigsminne. At de Rosnays bok er viktig, er det i så måte ingen tvil om. Og selv om denne boken ikke var lett å legge fra seg og fenget godt, er det likevel noe som skurrer for meg.

Saras historie står fjellstøtt og godt. Det er umulig å ikke bli revet med av dette. Saras fortvilelse over hvordan det går med lillebroren som hun i beste mening har låst inne i et skap for å redde, er til å ta og føle på. Historien er ikke overdrevent fortalt heller, og det er godt. Det er nøkterne skildringer som gjør at grusomhetene i opplevelsene til Sara fremstår som ekte og dermed enda sterkere.

Problemet mitt er dessverre Julias historie. Hun knyttes sterkere og sterke til Sara og hennes historie etter hvert som hun undersøker mer. Julias historie er viktig, ettersom hun som amerikaner, gift med en fransk mann, har et innover-perspektiv på hendelsene i '42 og franskmenns fortrengelse av det hele. Og til tider fungerer Julias historie og som et godt lim for Saras historie. Imidlertid oppfattes Julias historie som litt for enkel, naiv og lett. Det blir for mange selvfølgeligheter ved hennes historie som man klarer å gjette seg til for tidlig.

Jeg er imidlertid åpen for at at det er den voldsomme kraften og styrken i Saras historie, som gjør at det blir vanskeligere å oppleve Julias historie som viktig og riktig. For hva jeg vet kan det faktisk være et helt bevisst valg fra forfatteren: Å bruke det klassiske grepet med å stille noe svært viktig opp mot noe trivielt. Er det dette som er de Rosnays tanke, ja da har hun lykkes. Jeg lar meg likevel ikke overbevise helt og ender opp med følelsen av at Julias historie burde gått noen flere runder i støpeskjeen før den kom ut.

Bildet er hentet fra Bazar Forlag som har gitt ut boken.

Denne boken er lest i vanlig, trykt utgave

The Chronicles of Hawklan av Roger Taylor

Denne våren har jeg vært så heldig å få utvidet min fantasy-horisont. Helt siden jeg for om lag 13 år siden fulførte Ringenes herre, har jeg alltid hatt lyst til å lese mer innenfor denne sjangeren- Likevel har det aldri falt seg slik at det har blitt noe av. Ikke før jeg i vår endelig skred til verket.

Valget falt på Roger Taylors serie om Hawklan i The chronicles of Hawklan. Dette er en serie på fire bøker, som senere har fått frittstående oppfølgere. Historien begynner med The call of the sword. Hawklan er healer. Etter at slottet Anderras Darion har stått tomt så lenge folket kan huske, dukker han opp nærmest ut fra intet og slår seg ned i slottet sammen med sin følgesvenn - fuglen Gavor. Hawklan har ingen minner om sin fortid, men tilsynelatende kjenner han likevel godt til Anderras Darion. Det er slik den storslåtte beretningen om Hawklan tar til. Vi følger Hawklan og hans etterhvert sentrale deltakelse i kampen for deg gode, mot den ulitmate ondskapen - Sumral.

Etterhvert som historien skrider frem kjenner Hawklan at en sterk kraft rører seg i ham. Han blir drevet mot å oppsøke kilden til en kraft som ikke er av det gode. Og han legger ut på en reise sammen med Gavor. Mer av historien røper jeg ikke...

Taylor skriver godt. Språket er etter min mening akkurat passe effektivt. Her er omgivelsene, bygninger og mennesker beskrevet inngående og godt uten at det blir brukt for mange ord på det. Jeg forsvant raskt inn hans skapte verden der Orthlund, Fyorlund, Riddin og Narsindal er rikene spiller seg ut i. En verden der menneskene er svært knyttet til naturens iboende kraft. En verden full av mystiske krefter. Dette er begynnelsen på en klassisk kamp mellom det gode og det onde.

En fengende og flott historie som jeg har hatt vanskelig for å legge fra meg. The Chronicles of Hawklan fortsetter i bøkene The Fall of Fyorlund, The waking of Ortlund og Into Narsindal

Bildet viser coveret på The call of the sword og er hentet fra Mushroom ebooks
Denne boken er lest på min Cybook Gen 3

Velkommen

Velkommen til min blogg - om bøker og leselyst. Blogget har jeg aldri gjort før, men hvorfor ikke sette igang.
Jeg er glad i bøker og elsker å lese. Noen litteraturviter er jeg ikke, men det ser jeg ikke på som så farlig. Bøker er opplevelser for hver og en av oss. En historie skaper ulike møter, ulike tanker, ulike opplevelser og ulike meninger hos hver og en av oss.
Akkurat som film, bildekunst og mye annet, har også bøker - heldigvis - den egenskapen at det kun er opp til oss selv å vurdere om historien er god eller ikke. Ingen andre kan avgjøre om boken fenger oss. Ingen andre kan fortelle deg at en bok skal eller må treffe deg i hjertet - heldigvis!
Bøker er opplevelser. Bøker er kjærlighet. Bøker er lidenskap. Velkommen til min lille verden av bøker. Her vil jeg forsøke å dele noen av mine leseropplevelser, gleder og sorger ved bøker og historier jeg har lest.
Espen, 4. juni 2009