Leselyst, leseplikt - og Knausgård

Jeg hadde virkelig tenkt å vente med å skrive om Karl Ove Knaustgård og hans store prosjekt Min Kamp til jeg selv hadde begynt å lese bind 1. Men nå klarer jeg likevel ikke å la være. Dette skyldes først og fremst at jeg mener alle burde få med seg Kjetil Rolness sin lettere hysteriske og underfundige kommentar om Knausgård-hysteriet. Du finner den hos Dagbladet. Det er vanskelig å ikke la seg rive med av alt som sies, skrives og diskuteres rundt Knausgård og hans prosjekt. Jeg gleder meg fortsatt til å lese bøkene hans, men nå begynner jeg å få en følelse av at jeg som litteraturinteressert må lese den. Man kan jo fort føle seg helt utenfor om man ikke gjør det. Så når jeg er ferdig med Victoria Heslops bok Øya, så blir det nok "Knausing" på meg også (som Rolness ville sagt).

Men, for oss som ikke har tatt til på lesingen av Min kamp enda, så kan det altså nå på grunn av alle skriveriene, all synsingen og alle diskusjonene, bli oppleves slik at det er plikten og ikke lysten som vil drive noen til å begynne på verket. For egen del er det fortsatt slik at jeg virkelig gleder meg til å begynne. For i seg selv er prosjektet til Knausgård så stort og spennende at jeg bare må lese det. I det følgende kommer noen linker til ulike saker som har stått i mediene ang. Knausgård og hans prosjekt:

Mitt liv som romanfigur

Oppsummering av debatten i Aftenposten

Fra Vårt Land

Google-søk på: Karl Ove Knausgård Min Kamp

Så kan du jo selv velge om du vil lese bøkene til Knausgård, eller om du nøyer deg med å følge debatten i avsier, radio og tv. Uansett så mener jeg vi må kunne si at Karl Ove Knausgård har begått et vitkig verk når man ser hvor mye det bringer med seg av diskusjoner om litteratur, litterære grep, nyskapning, etikk etc. etc. Selv om jeg får mer og mer følelsen av at jeg bør lese Min Kamp, så er det fortsatt leselysten og ikke leseplikten som driver meg til å ta til på Knausgårds store verk.